Snakker ikke bare om mat, så klart. Men selvfølgelig mat også! Jeg, for eksempel.. Jeg hatet pinnekjøtt. Så jeg spiste pølser til middag i "gamledager." Nå elsker jeg pinnekjøtt. Jeg spiste pinnekjøtt til middag i går, mens det snødde, og vi tok husvasken. Sååå jeg fikk litt julestemning. For å si det sånn. Uansett! Jeg har en søster som absolutt IKKE likte JAckass. Jeg ba henne, og tryglet henne om jeg kunne se den siste, 3,5, og joda... greeit. Så jeg satte den på. Hun lo. Og vi fikk besøk midt i, så vi måtte slå av. Dagen etter sa hun; "du.. du må ta med den der filmen vi så i går. jeg vil se resten. Den var litt morsom." Mission Complete. Jeg kan dø lykkelig. Nå sitter vi faktisk å ser Viva la Bam maraton. Helt sant. Og helt frivillig. Jeg spurte om vi skulle pause, men hun ville se en episode til. som endte med tre. Så fikk vi besøk, og vi så en til. Jeg kan leve med dette her, altså! :)
Uansett. Liten oppdatering fra denne dietten min. Det går ikke så bra. Jeg tror ikke jeg tar det helt alvorlig, heller. en pizza? helt fint. nugatti? Helt fint. men sjokolade og ost, melk og yoghurt? nei, vettu meg ka! såå vi får se. har to uker igjen, så får vel skjerpe meg litt her!
Så er på min andre dag. Sliter allerede. Skulle lage frokost, og hadde ingenting å h på kiven. Så måtte inn på butikken å kjøpe laktosefritt smør. Så det blir vel skive med fårepølse og kaviar hver dag då.. Herree. Ikke kan jeg drikke melk heller, så jeg kjøpte eplejuice. Jeg tror dette opplegget her kommer til å gå i en uke. Maks. Og i tillegg er Gen min dobbelt så opprørt i dag som den pleier å være. de som kjenner meg, vet at det egentlig er ille. Jeg vet ikke engang om jeg får spise brødet jeg har kjøpt.. Så kjøpte et loff. Blir spennende dette. Det verste er vel sjokoladen. Det tror jeg jeg kommer til å slite. Er litt som for de lm er avhengige av røyk, får beskjed om å slutte på dagen, og du ødelegger alt dersom du begynner igjen, og må begynne på nytt med alt.
(ps: dersom det er skrivefeil , gidder jeg ikke fikse det, fordi jeg har en knust skjerm, og ser ingenting...
Uansett! Jeg lekte meg litt på YouTube, og fant en sang ved navnet "Funeral of hearts" sv HIM. Når folk har snakket om HIM, har jeg vært fordomsfull, og tenkt at de ikke var noe bra. Til tross for at jeg alltid har elsket et par sanger av de fra gamledager. Så gikk rett og slett ut å kjøpte det første albumet; Razorblade romance, og er totalt forelsket.. Elsker ca alle sangene. Det andre albumet synes jeg ikke var like bra.. Men det aller siste, som ifølge vokalister "forhåpentligvis er det siste;" "screamworks: love in theory and practice, er mitt favorittalbum. Og dessuten gjør det jo ingenting at vokalisten en Finnlands kjekkeste mann heller... Sant?
Men nå skal du høre. Man blir kanskje ikke lykkelig med penger alene. Vår familie har ikke vært en av de rikeste opp gjennom årene, og vi burde vel være vant til det, og ikke vite om noe annet. Men ærlig. Jeg har en leilighet til 5000 i måneden pluss strøm. Jeg tjener 37 kroner timen på jobben jeg har, og for å si det på denne måten; jeg hadde vært mye lykkeligere med ett par tusen mer på konto enn jeg har nå. Når du ikke får nok utbetalt i måneden til å dekke husleien, strøm, mat og i tillegg må mye til legen, sliter man å holde seg på beina. Jada. Jeg tenker jo på alle de barna i Afrika som ikke har penger til mat. Men jeg har ikke mye penger til mat til meg selv engang, og da kan jeg dessverre ikke hjelpe dem så mye heller. Jeg skriver ikke dette fordi jeg skal være emo eller noe slikt, eller få medlidenhet av noe slag. Bare for å motbevise teorien om at man ikke blir lykkelig av penger. Ja, tenk på barna i Afrika! De hadde sikkert vært mye lykkeligere dersom de hadde penger til å kjøpe mat og en leilighet.. Ikkje sant?
I skrivende stund ser jeg på Viva la Bam. Og jeg trenger ikke så mye penger, at jeg på impuls kan fly til Nederland, eller på dagen kjøpe meg et "slott". Greit. Det hadde vært kult å ha så mye penger. Visst jeg skal vere ærlig, tror jeg at dersom jeg hadde hatt så mye penger, at jeg heller hadde gjort noe eller gitt til veldedighet, istedenfor å lage en enorm skaterampe i oppkjørselen, og konserter i hagen, og sånne ting. Det hadde bo vært sykt kult. Men tenke realistisk. Hadde jeg hatt nok penger til å betale ned lånet mitt, gjelden min, holde leiligheten OG gjøre ting jeg vil utenom, uten å sulte eller spare i 8 år, hadde jeg, kanskje ikke vært totalt lykkelig, men lykkeligERE. Det kan jeg med hånden på hjertet si. Så jeg tror at de personene som har sagt det er steinrike. Eller sinnsykt flinke sparere..
Har sett litt på Come dine with me på BBC entertaniment. Den ene episoden var det en fyr som var skikkelig mannsjåvinist. etter tre dager med krangling og diskutering, kom han med en flott en som jeg reagerte på, personlig."kvinnfolk burde ikkje gå på fotballkamp. dersom de skal gå på fotballkamp skal de ha en egen tribune. Ellers ødelegger de hele kampen ved å si hva de skal gjøre og hvordan det skal gjøres." 1: Det er vi faen ikke alene om. 2: Mannfolka er faen ikke noe bedre de heller. " Jeg klarer det der så jævla mye bedre, ubrukelige jævler!" Det er mange, mange engasjerte damer på fotballkamper. vi skal faen ikke ha en egen tribune. Så er det en som sier; "Men det er jo mange familier som vil gå på fotballkamper sammen, skal ikke de få stå sammen da?" "nei, ungene har ingenting der å gjøre. Isåfall kan de stå med kjerringene å holde kjeft" Gjett om han vant da? Nei.
Jeg er vel ikke ekstremfeminist, men jeg synes virkelig kvinner skal ha samme rettigheter som menn. At jentene kan hoppe i samme hoppbakke som guttene for eksempel. At også den kvinnelige vinneren av Vasalöppet skal få en bil og ikke en blomsterkrans. Det er ikke mye å be om altså... Uansett. Slike mennesker går meg virkelig på nervene.
For å bytte tema... ish. Jeg ser mye på britisk standup, og Russel Howard snakker om Come dine with me på dvd'en sin; Right here, right now (uten å reklamere) at han kommentator-fyren virkelig er slem. Så jeg begynte å legge merke til det. Det er han faktisk. "Tror ikke DU trenger å spise mer majones.."
Men det er et kjedelig program i bunn og grunn, så jeg gidder ikke å se på det:)
Har sett Notting Hill for hundrede gang, og synes likevel det er en fantastisk film. Den gir folk en på en måte falsk forhåpning at vi alle kan finne den rette i den store kjendisverdenen, og at alle kan finne den rette i Hollywood. Men la oss innse det. Man må liksom være Hugh Grant eller Julia Robberts for å kunne klare det. Eller ha mange, mange kontakter innen kjendislivet. Eller enkelt og greit; bli kjendis. Man ser jo det a kjendiser blir jo sammen med kjendiser. Sånn er det. Men i denne filmen roter hun seg opp i denne enkle karen fra Notting Hill, før han finner ut at hun har en kjæreste. Som er også kjendis. Så den er et font innblikk i hbordan og hvor mye drama det blir/kan bli av at en Hollywood kjendis på en måte blander seg med en vanlig dødelig. Men det hele ender med at de slår opp, og hun gifter seg med en helt normal kar med navnet William, og de lever lykkelig alle sine dager and so on.
Personlig kunne jeg aldri vært sammen med en kjendis. Først av alt, kan jeg ærlig si at jeg ikke har ansiktet for den røde løper, for å si det sånn. Nummer to. Jeg er en av de som liker å holde meg i bakgrunnen og ikke bli så mye lagt merke til. Så på den måten trives jeg i min egen livsstil. Men alle har vel lyst til å finne ut hvordan det er å kunne bo i enorme hus, ha penger til å kjøpe akkurat hva du vil og være senter of attention, og henge med andre kjendiser. Her er en ide! Gjør noe stort for å hjelpe noen andre. Eller flytt til L.A og start din egen fancy bedrift som alle kjendisene liker. Eller noe. Du trenger ikke gifte deg med Brad Pitt og la verden vite hva du spiser til middag.
Uansett! Jeg tror Notting Hill kommer til å være en stor klassiker i all tid. Fantastisk film!
I går ble jeg invitert på teater, og jeg elsker jo teater. Så jeg gikk jo. Stykket heter "Mor Courage og barna hennes" og er opprinnelig skrevet av Bertholt Brecht. Handlingen er lagt til tredveårskrigen fra 1618-1648. Forestillingen handler om Mor Courage, som egentlig heter Anna Fierling. Hun og sine tre barn har ikke annet å leve av annet enn sin lille bedrift, der hun kjøper varer billig, og selger dyrt til soldater gjennom hele krigen. Krigen krever mye, også fra Anna. Hennes to sønner blir vervet av generalen, og reiser som soldater. Ettersom krigen tilspisser seg, blir det vanskeligere å vanseligere overleve.
Men denne forestillingen kunne like gjerne handlet om vår tids kriger og konflikter. Brech skrev denne forestillingen slik at du som tilskuer blant annet skulle stille deg et samfunnsspørsmål, og at du skulle ta samfunnsansvar. Det er en veldig sterk forestilling, som virkelig setter sine preg. Det er mye som skjer, mange provoserende, sterke og "nakne" sanger. Det er fantastisk koreografi, og fantastiske skuespillere. I sin første hovedrolle på DNS, spilte Siren Jørgensen er spektakulær versjon av Mor Courage. Også Kakkmaddafakka's Jonas Nielsen hadde sin DNS debut i dette stykket, som en av Mor Courage sine barn.
Dette er en forestilling jeg er veldig glad jeg så, for den satte sitt preg. Tror denne forestillingen kommer til å sitte igjen ganske lenge..
For ca en uke siden, begynte jeg å bli syk. Bare sånn vond hals, hes og sånne ting. Men jeg lot det gå, for jeg trodde det kom til å bli bedre. Vel. Jeg tok feil. Jeg var ute for å feire en venninnes 21 års dag. Søndagen merket jeg stuet var litt slapp, og tenkte at det var pga gårsdagen. Så jeg gikk hjem ( var hos min far for å feire min stemors 50årsdag) og la meg ganske med en gang. For jeg skulle jo på jobb. Men mandags morgen våknet jeg med ingen stemme og en syk kvalme. Så jeg bestemte meg for å ikke gå på jobb. Utover dagen ble jeg også veldig slapp, men måtte bort på butikken likevel, for hadde ikke middag. Brukte nesten en time, hvor jeg normalt sett bruker 20 minutt. Siden halsen min var så vond, klarte jeg nesten ikke spise. Men jeg spiste tydeligvis for mye, for lå oppe hele natten å kastet opp. Og det gjorde ikke saken noe bedre. Nå det eneste jeg klarer å spise, yoghurt og is. Så det erjo logisk at kroppen ikke akkurat samarbeider når ikke får mat. Jeg hadde time hos legen i dag, en som skulle sjekke mageproblemene mine, men kunne ikke gå, fordi.. Vel. Jeg kan ikke gå.. Det eneste jeg er redd for, er at jeg skal gå ned like mye som sist gang jeg var sjuk.
Men! Vi får håpe på det beste, og at jeg blir frisk snart...
Jeg har tenkt litt i det siste. Jeg har den siste tiden begynt å bli sunn. Det vil si, jeg prøver. Jeg er en av de som blir hatet, for jeg ikke legger på meg. Jeg er en av de som hater, av akkurat samme grunn. Jeg prøver å legge på meg, og har gjort det lenge, uten suksess. Jeg har tenkt litt på dette, skjønner du! Dersom jeg fortsetter å misbruke min umenneskelig høye forbrenning, kommer jeg til å få hjerteinfarkt før jeg er 30. (jeg er nå 20) så jeg har tenkt st jeg må bli sunnere! Jeg kan jo bare begynne med å si; jeg røyker ikke. Syns det ligger mye bare der. Så er det sagt. Videre vil jeg si... Sjokolade og brus har en liten avhengighetsskapende effekt ved seg. Så det jeg ht bestemt er; ingen snop eller brus i uken, men fredag etter jobb er det lov(siden jeg ikke jobber lørdag. Er litt som alkohol... Når jeg tenker meg om..) sjokolademelk er lov. Så jeg spiser en del frukt, regelmessige måltider, fiber-frokostblanding aaand so on. Så nå er jeg på et kritisk punkt. 3 uker. Jeg begynte på jobben for 3 uker siden. Jeg et egentlig veldig flink. Første uken sprakk jeg bare en gang. Ellers har jeg ikke sprukket. Før nå. Men det er den tiden av måneden, så jeg har lov. Syns jeg. Uansett! Jeg er flink på jobb, til tross for at jeg jobber med sjokolade og slikt hver dag...(!) nå har jeg en treningsøkt hver dag, før jeg spiser middag. Hadde jeg sagt dette til vennene mine for 2 år siden, ville de dødd av latter. Og det gjør vi vel fremdeles. Jeg var tross alt hun som alltid spiste på noe på skolen. Kjedespising kalles det vel. Men mer enn noensiinne har hjerteinfarkt, blodpropp og fett på hjertet fått min oppmerksomhet. Nei, jeg har ikke tenkt å bli noe "sunnhetsikon". HAHA! Ser det for meg.. Men som jeg sa, er jeg på et kritisk punkt. Jeg klarer ikke slutte tenke på fastfood. Alt frister. Jeg har skikkelig lyst på en saftig burger fra BK, etterfulgt av en Dalia-kebab. Til dessert; sjokolade. Eventuelt en hel sjokoladepudding dynket i vaniljesaus. Og is
med sjokoladesaus og vestlandslefse. Og popcorn med masse smeltet smør. Ja, dette var min hverdag, og Gud! Hvor jeg savner den! Så jeg trenger litt motivasjonstips...? Fra noen som har vært i denne situasjon før.. Kanskje? Anything helps. Untatt; du må bare være sterk." overvurdert!
I år var første gangen jeg har gått glipp av lysfesten i Bergen på mange år, og det fordi jeg valgte å reise til haugesund akkurat den helgen. Go timing. Men lysfesten er jo alltid koselig. De får artister, barnekor, og selvfølgelig tale fra ordfører. I år hadde vi besøk av selveste Chris Medina, og Garnes Band
tenkte jeg skulle legge ut noen bilder, selv om jeg ikke var der:)
tenkte først jeg skulle legge ut et lite bilde fra verdens største Pepperkakeby! Kristiansand; dere har ikke en sjans:)
I år var det bergenseren (for han er fra Bergen) programleder
det flotte med bergensere, er at de alltid trosser regnet. true story.
Slike scener husker vi jo også fra gullfesten i 2007^^
Her er også en link til resten av bildene fra ba.no, og her finner du bilder fra pepperkakebyen!
Jeg er en fast seer på "Blanke ark" som gikk på TvNorge i høst. Og jeg må faktisk få sagt det... At jeg tror verden hadde vært et berre sted visst vi hadde hatt flere lærere som Håvard Tjora. Visst han klarer å inspirere og lære ungdommer som har droppet ut av skolen, og han får dem til å ville gå på skole og ta ferdig utdanningenen, og det frivillig, et han en helt. Det har vært en stor sak om at I 2010 var det flest elever som dropper ut av skolen, på grunn av at de føler at de ikke lykkes, de får ikke den hjelpen de trenger. Det er her Tjora kommer inn som Supermann. For meg er læring en av de viktigste tingene du kan gjøre i livet, uansett hvor klisjé det høres ut. Jeg selv slet mye på skolen faglig siste året, spesielt, og slet med å motivere meg selv til å komme meg gjennom året, slik at jeg kunne få studiekompetanse. Hele året endte med at jeg ikke fikk det likevel. Bottom line. Vi sku hatt flere lærere som Tjora. HEIA TJORA!:)
